Caverion article background image

Produktivitet og innemiljø i kontorbygg
I tidsrommet juni 2004 til desember 2008 har Ragnhild Wiik vært engasjert av Caverion AS (på den tiden YIT Building Systems AS) og Kruse Smith AS for å kartlegge sammenhenger mellom produktivitet og innemiljø for ansatte i våre kontorbygg.

Målet har vært å tallfeste og beskrive hvordan opplevd innemiljø i vanlige kontorbygg påvirker de ansattes produktivitet.

Bakgrunn
Mangel på helhetlig forskning er en viktig årsak til at det har vært vanskelig å rangere de ulike innemiljøkomponentene med hensyn til viktighet for produktivitet. En annen grunn til at vi ikke vet hvordan innemiljøet påvirker vår produktivitet, er at vi ikke har visst hvordan vi skal oppnå et gyldig mål på produktivitet i kontorbedrifter. Et mål på produktivitet er en forutsetning for å kunne finne ut hvordan noe påvirker produktiviteten.

Metoder
Hovedmetoden for innsamling av data var spørreskjema med ca. 220 utsagn. Utsagnene dekket fysisk og psykososialt innemiljø, helse og velvære samt selvvurdert arbeidsytelse. Totalt fikk vi inn 605 utfylte spørreskjema fordelt på 12 kontorbedrifter og 4 veksthusbedrifter. Veksthus ble inkludert for å teste ut resultater relatert til luftfuktighet. To av kontorbedriftene ble undersøkt to ganger, dvs. før og etter flytting til nytt bygg.

Spørreskjemadataene ble analysert ved flere multivariate metoder. Med disse metodene kan vi regne ut hvilket sammenfall (korrelasjon) det er mellom ulike variabler. Metoden ”Marker Object Projection” (MOP) ble brukt til å beregne et helt nytt mål på innemiljøstyrt produktivitet. Dette målet betegner vi innemiljøstyrt produktivitetsindeks (IPI). Vi beregnet at innemiljøstyrt produktivitet utgjør minimum 25 % av total produktivitet. Målt prosentuell endring i IPI ved f. eks. flytting til nytt bygg, ble derfor delt på 4 for å få et mål på total produktivitetsendring. Ved regresjonsanalyse (PLS) beregnet vi hvor mye og hvordan de ulike innemiljøkomponentene påvirker innemiljøstyrt produktivitet. I samme periode som de ansatte fylte ut spørreskjemaene, målte vi temperatur, relativ luftfuktighet og CO2-konsentrasjon i de aktuelle byggene.

Resultater
Hovedresultatet er en ny modell for å tallfeste sammenhengen mellom innemiljø og produktivitet. Det helt nye ved modellen er at vi har utviklet et helhetlig mål på innemiljøstyrt produktivitet (IPI). Vår grunnleggende antakelse er at systematisk og helhetlig respons på innemiljøet er det samme som innemiljøstyrt produktivitet. Både fysiske og psykososiale forhold inngår i innemiljøbegrepet. I vårt materiale varierer IPI mellom 16 og 98 %, hvor 100 % representerer maksimal innemiljøstyrt produktivitet.

Prosjektet dokumenterer at det fysiske innemiljøet er like viktig for ansattes innemiljøstyrte produktivitet som det psykososiale. Luftvelvære kom ut som den mest betydningsfulle komponenten. Opplevelse av tørr inneluft med tilhørende ”sykt bygg syndrom”-symptomer (SBS-symptomer) viste seg å være den enkeltfaktoren som mest reduserer innemiljøstyrt produktivitet i årets kalde måneder. At luften virkelig var tørr, ble bekreftet ved fysiske målinger. Det er vanlig med relativ luftfuktighet under 20 % i vintermånedene. Det er også mye å hente ved å forbedre lydvelværet. Spesielt kommer støy fra stemmer ut som en produktivitetshemmende faktor. Produktiviteten til ansatte i enkeltkontor er 2 % høyere enn for ansatte som sitter i kontorlandskap (8 % forskjell i IPI). I dagens bedrifter ser det ut til å være minst å hente når det gjelder lysforhold. De fleste opplever at lysforholdene er rimelig gode. Dette betyr at forbedring av lysforholdene vil gjøre lite utslag på IPI. Det psykososiale innemiljøet har nest høyest betydning for innemiljøstyrt produktivitet. Spesielt korrelerer rettferdig lønn, god ledelse og høy lojalitet med høy IPI.

Undersøkelsen viste at kvinner hadde signifikant lavere IPI enn menn. Dette kan i stor grad forklares med at kvinner i større grad enn menn opplever plager i forbindelse med tørr inneluft.
Prosjektet bekrefter til fulle at mennesker reagerer ulikt på innemiljøet på jobben. Samtidig er det mønstre i hvordan de reagerer. Hovedtrenden er at ansatte som er fornøyde med det fysiske innemiljøet, også er fornøyde med de psykososiale forholdene. Det er imidlertid ikke bare slik at vi kan dele de ansatte i to klare grupper, det vil si de friske og produktive med positiv innstilling til arbeidsplassen, kontra de negative, plagede og lite produktive. Et annet typisk underliggende mønster dannes av medarbeidere som er positive til både ledelse, kollegaer og arbeidsoppgaver, men som plages av det fysiske miljøet, ofte i form av tørr luft. Dette siste mønsteret gjelder i større grad kvinner enn menn.

I løpet av prosjektperioden flyttet to av bedriftene til nytt bygg. I den ene bedriften målte vi en produktivitetsøkning på 3 %. Dette kunne tilskrives opplevelse av bedre luftkvalitet og fravær av SBS-symptomer. En grunn til at produktiviteten ikke økte enda mer som følge av flyttingen, var at en stor andel av de ansatte ble forstyrret av stemmene til kollegaer. Dette gjaldt nesten utelukkende personer som satte i kontorlandskap. I det nye bygget var produktiviteten 1,5 % høyere for dem som hadde eget kontor.
Vi fant at ansatte i 30-årene hadde en signifikant lavere IPI enn ansatte i 40- og 50-årene.

Resultatene fra prosjektet er visualisert i kap. 3, produktivitet.